Frykten for det ukjente /skoleoppgave

Alle har en eller annen form for frykt, noen vil kanskje le av andres frykt. Sannheten er at vi alle er redd for noe, ingen finnes fryktløse. Noen frykter mørket, andre frykter mennesker og å snakke i forsamlinger. Selv frykter jeg det å bli voksen, det må nok være det skumleste jeg kan tenke meg.

Ingen har lyst til å innrømme at de er redd for noe, i alle fall ikke de fleste jeg kjenner. Å innrømme sine svakheter er vel ikke det man har mest lyst til. I disse dager har man mest lyst til å skryte av alt man oppnår og hvor bra man er, hvor fine klær man har og så videre. Er vi i dag mer redde for å gå på ett nederlag enn hva folk var før? Eller bryr vi oss rett og slett ikke om hva folk tror om oss lenger?

Opp igjennom årene har jeg opplevd å ha vært redd for mye, men etter å ha blitt kjent med frykten så har det gått over. Det er nettopp det som er saken, vi er redd for det vi ikke har kjennskap til og derfor prøver jeg det ikke ut heller fordi jeg er redd for hva det kan innebære og kaste seg rett ut i noe ukjent. Det er også grunnen til at jeg er redd for å bli voksen, men det finnes jo en annen grunn også og det er at jeg har faktisk sett hva det innebærer for andre mennesker, bortsett fra meg selv. Jeg vet jo at folk blir voksne på forskjellige måter, opplever det på forskjellige måter og lever livet sitt på forskjellige måter. Hvordan vil min måte bli? Vil jeg klare å takle nok press, som å kunne studere slik at jeg får en høy utdannelse så jeg kan bli akkurat det jeg vil? Eller vil jeg plutselig velge feil i min videreutdannelse og velge feil kjæreste, som har dårlig innflytelse på meg og får meg ut på kjøret. Og om 5 år da, så sitter jeg ved siden av en søppeldunk på Karl Johan og tigger etter penger i en hvit 7eleven kopp. Foran meg har jeg en liten firkant av papp, der det står noe som ” Er hjemløs, trenger penger til mat”. Når jeg tenker sånn pleier stefaren min å si til meg at man ikke skal gå rundt og leke ”tenk om, tenk om leken”. Greit nok det, men noen ganger er det faktisk greit å ta sorgene på forskudd.

I mitt tilfelle har jeg ikke noen grunn til å ta noen sorger på forskudd enda, men hvis jeg hadde valgt en annen linje på videregående enn studiespesialiserende hadde jeg nok satt meg ned og fortvilt litt. Det er det som er så bra med å gå studiespesialiserende, jeg har så mange muligheter. Jeg får studiekompetanse, og har muligheten til å studere videre på nesten alt jeg vil. Det er litt vanskeligere for de som har valgt en yrkesfagligstudieretning.

Over til frykten min igjen, jeg er livredd for å få for mye ansvar. Hvis noen gir meg ansvaret for å passe en leilighet eller noe lignende i en uke, kan du nok se for deg hvor nervøs jeg kommer til å ligge hver eneste natt den uken. ”Husket jeg å låse døren?”, ”vannet jeg blomstene nok? Eller vannet jeg dem for mye? ÅNEI, tenk om de drukner?” Sånn kan jeg ligge i flere timer og bekymre meg. Andre spørsmål jeg ofte stiller meg selv er for eksempel, vil jeg klare å kontrollere økonomien min? Vil jeg møte en ny kjæreste? Eller kommer jeg til å leve lykkelig i alle mine dager med Stian? Akkurat nå ville jeg aldri ha byttet bort Stian min med noen andre i hele verden om jeg ble tilbudt det. Stian pleier som oftest og si at vi skal være sammen for alltid, men andre ganger sier han at folk forandrer seg og vi vokser og da en dag kanskje vi innser at vi ikke er skapt for hverandre lenger. Det er egentlig en grufull tanke, for han er jo den eneste som for meg til å føle meg trygg her i verden. Jeg liker trygghet nemlig, frykten kan vente noen år til syns jeg, i alle fall i ett og ett halvt, for da skal jeg i militæret. I mens kan jeg gjøre så godt jeg kan på studiespesialiserende, og kanskje hvis jeg er heldig kan jeg få beholde verdens beste kjæreste så lenge også. For jeg har ikke noe hastverk med å møte frykten min ansikt til ansikt enda.

Trainwreck

IDOLET MITT.

Vært det utrolig lenge hvertfall.

Blogger på Norsk igjen.

pga. jeg er for lat til å skrive på Engelsk atm.

ÆÆH, vil ha den kjolen her forresten

1.010 kr.fra Oasis, men vetke hvilken farge. (:

1,2,3

There comes a time when every life goes off course. In this desperate moment you must choose your direction. Will you fight to stay on the path while others tell you who you are? Or will you label yourself? Will you be honored by your choice? Or will you embrace your new path? Each morning you choose to move forward or to simply give up.

<3

Sometimes i wonder if anything's absolute anymore. Is There Still right and wrong? Good and bad? Truth and lies? Or is everything negotiable,left to interpretation, grey. Sometimes we're forced to bend the truth, transform it, cause we're faced with things that are not of our own making. And sometimes things simply catch up to us.

Moral

Moral is something that society these days knows nothing of. Being moral is not proving something to other people, being moral is proving something to yourself. Being moral is not THINKING you know what you are doing is right, it's KNOWING what you are doing is right. Being moral doesn't mean not watching TV, nor donating to charity (Although donating to charity is really good, it doesnt make a person good or worse even if you're doing it or not, it just means that those who do are a very generous person) Being moral is not adopting people from third world countries, or other things mentioned by people who have no idea what morality is.

For me morality is not following the rules in a book or following a specific religion.
I'm not very religious and some people might see me as the least moral human they know.
I don't know and honestly I don't give a rats ass about their opinion.
I think people who makes their own decisions and not follow this stupid book
who was written ages ago by some dudes who doesn't live anymore are probably the
least real moral people I know of. Sorry that's my opinion.
I don't think you should wait 'til your married to have sex because a book says it.
Or your parents, friends etc.
If you have moral, you should make your own decisions.

I'm OUT

English

I'm going to start blogging in English.
I hope you don't mind, even though I suck at it.
I'm not doing this because all of the other bloggers are doing it.
It's because I want to, and so that my family and other who's interested
in reading my blog can do it even though they're from UK, USA,Canada or Netherlands.

ALLRIGHT?